... men hun måtte innrømme at stort sett følte hun dette som kaltes livet som noe uhyggelig og fiendtlig som sto ferdig til å fare løs på en, hvis en ga det en sjanse.


men-hun-måtte-innrømme-at-stort-sett-følte-hun-dette-som-kaltes-livet-som-noe-uhyggelig-og-fiendtlig-som-sto-ferdig-til-å-fare-løs-på-hvis
virginia woolfmenhunmåtteinnrømmeatstortsettføltedettesomkalteslivetnoeuhyggeligogfiendtligstoferdigtilfareløshvisgadetsjansemenmen hunhun måttemåtte innrømmeinnrømme atat stortstort settsett føltefølte hunhun dettedette somsom kalteskaltes livetlivet somsom noenoe uhyggeliguhyggelig ogog fiendtligfiendtlig somsom stosto ferdigferdig tiltil åå farefare løsløs påhvis enen gaga detdet enen sjansemen hunmen hun måttehun måtte innrømmemåtte innrømme atinnrømme at stortat stort settstort sett føltesett følte hunfølte hun dettehun dette somdette som kaltessom kaltes livetkaltes livet somlivet som noesom noe uhyggelignoe uhyggelig oguhyggelig og fiendtligog fiendtlig somfiendtlig som stosom sto ferdigsto ferdig tilferdig til åtil å fareå fare løsfare løs påløs på enhvis en gaen ga detga det endet en sjanse

Det var en samtale på gang. Laila visste at hun var i den ene enden av den, men hun følte seg langt borte fra den, som om hun bare tyvlyttet.Mamma er et menneske som kler dagen hun våkner til, hun kler å være i den og hun kler den med seg selv, og for oss som har henne i livet er det utenkelig at hun ikke skulle være her.Hun var så vakker at ingen spurte hvordan det sto til mens hun levde.Jeg kan vanskelig tro at Gro Harlem Brundtland har et åndsliv. Hun er en arbeidsom, hederlig oversykesøster på et stort sykehus med to avdelinger. En liten og en stor. Den ene er psykiatrisk avdeling Norge, og den andre er et globalt pleiehjem med fem milliarder pasienter. Det beste man kan si om Gro, er at hun springer så fort hun kan i korridorene. Hun kan knapt lese eller skrive, men det er et problem hun deler med mange.Hun følte seg så forsømt som et adventslys julaften.Hun er ei død, hun sover kun, Hun end har Smilet om sin Mund, Og hun har varme Kinder! Saa sagde jeg den Aftenstund, Da hun sov hen, som i et Blund, Den Sødeste blandt Kvinder!